torsdag 15. april 2010 • Ingen kommentarer
E-valg 2011-prosjektet utvikler for tiden et nytt sentralt valgadministrativt datasystem som vil gi velgerne anledning til å stemme hjemmefra via internett. Prosjektet bør skrinlegges, da det truer en av grunnstenene i demokratiet: tilliten til valgordningen.
Neida – jeg er hverken en reaksjonær purist som lengter tilbake til det pre-industrielle jordbrukssamfunnet, eller en digital analfabet. Ny teknologi gir nye, fantastiske muligheter, og det er bra når utviklingen gjør hverdagen vår enklere. I dag kan vi via internett både handle, bruke banken, se film og levere selvangivelsen. Det hadde jo vært kjekt å kunne avgi stemme over nettet også. I tillegg kunne det gi bedre tilgjengelighet for flere velgergrupper, for eksempel funksjonshemmede eller personer som av andre grunner har vanskelig for å komme til valglokalene. En elektronisk løsning vil også kunne gi et raskere og mer korrekt valgoppgjør, og på sikt redusere kostnadene ved å gjennomføre valg.
Det er altså gode intensjoner bak ordningen med e-valg – som så mye annet politikerne setter i gang. Men flere har kritisert E-valgsprosjektet for ikke å ha gode nok svar på konkrete utfordringer mot grunnleggende demokratiske prinsipper. For hvordan skal man sikre at valget forblir fritt og hemmelig? Hvordan hindrer man kjøp og salg av stemmer når stemmegivning kan foregå hvor som helst? Hvordan kan man sikkert identifisere velgere over nett, men allikevel sikre deres absolutte anonymitet når de stemmer?
Etter min mening har ingen av disse spørsmålene fått tilstrekkelige svar. I beste fall kan man si at valg over internett overlater ansvaret for et fritt og hemmelig valg til den enkelte velger. For meg er allikevel det viktigste ankepunktet at elektronisk fjernvalg truer en av grunnstenene i demokratiet, nemlig selve tilliten til valgsystemet.
Vi stoler generelt på at dagens valgordning, tross sine svakheter og åpninger for menneskelig feil, gir det resultatet som folk faktisk stemte for. Uavhengige observatører kan kontrollere at alt går riktig for seg. Risikoen for menneskelige feil er absolutt tilstede, men konsekvensene er beskjedne. Nettopp det desentraliserte, trege og manuelle ved systemet gjør det vanskelig å jukse eller gjøre feil som får avgjørende konsekvenser for sluttresultatet. Men først og fremst er det lett å forstå hvordan systemet fungerer, og hvordan det kan kontrolleres av «hvem som helst».
Den tilliten som vi tar for gitt i dag, er ikke så selvsagt i et sentralisert elektronisk valgsystem. For hvordan skal jeg, som utenforstående, kunne stole på et system jeg ikke forstår? For meg er det ikke nok at E-valgsprosjektet forsikrer om at de «(…) samarbeider med ledende uavhengige sikkerhetsmiljøer ved NTNU og Universitetet i Bergen om sikkerhetsløsningen». Visst utvikler de nye krypteringsmekanismer, men kan de virkelig bli de første i verden til å lage et vanntett system? Som dagens manuelle valgordning medfører også et elektronisk system risiko for menneskelig svikt. Men i et sentralisert system kan konsekvensene bli så uendelig mye større. Og hvordan kan jeg vite når og om noen har klart å manipulere systemet? Én ting er at jeg, som har en grunnleggende kunnskap om IT-systemer, systemutvikling og kryptografi, er skeptisk. Men hva med dem som ikke vet noe om hvordan IT-systemer er skrudd sammen? Å ta deres tiltro til og aksept av systemet for gitt er enten naivt eller direkte arrogant.
Selv om systemet faktisk skulle bli teknologisk «perfekt», kan man se for seg et scenario der et overraskende valgresultat fører til en utbredt misnøye blant de velgergruppene som tapte valget. Veien kan være kort for å skylde på manipulasjon. Det åpner også for bevisst, opportunistisk spredning av mistanke mot valgsystemet og valgresultatet, selv uten at dette har rot i virkeligheten. Det er ikke vanskelig å se for seg at respekten for demokratiske beslutninger kan svekkes i slike tilfeller.
E-valgsprosjektet fører med seg flere spørsmål enn svar. Å bevare den grunnleggende tilliten til valgsystemet, også for mer politisk turbulente tider enn hva vi opplever i dag, må være høyeste prioritet. Derfor ønsker jeg å beholde dagens valgordning i overskuelig fremtid.
Artikkelen er også publisert hos Minerva, 13. april 2010.